Forståelse av hvorfor vi har lagerbeholdninger - Del 3

Hvordan styre og senke beholdningene

Av: Oddvar Eikeri


En ikke uvanlig erkjennelse er at: Vi har nok på lager til at vi skulle kunne produsere hva som helst, men likevel ikke nok til å produsere noe som helst.

Den overordnede målsettingen med beholdninger er at vi aldri blir stående uten noe å arbeide med.

Lagerbeholdningenes størrelse er imidlertid et uttrykk for den logistikken vi ikke behersker -. det å ha nettopp kun det vi trenger, når vi trenger det.

Vi har lært i de to foregående artikler at:

Vi kan så, gjennom å sette opp en matrise, samle denne informasjonen på en oversiktlig måte. Gjennom matrisen vil oppmerksomheten kunne rettes mot de kombinasjonene som krever store lagerbeholdninger - og således gir ledelsen en mulighet til systematiske lagerreduksjoner.

Alle beholdninger er ikke like viktige
De lagerbeholdningene vi finner binder kapital og krever ressurser som vi kanskje kan frigjøre til nyttigere ting. Vår målsetting er derfor å kvitte oss med dem vi kan og styre resten på enkleste måte.

Gjennom å arbeide med lagerbeholdninger har de fleste oppdaget at alle artikler ikke er like viktige.

Vi kan derfor dele inn artiklene i A, B og C deler, etter hvilken betydning de har, og styre dem deretter. Vi skal ikke gå i detalj om hvordan vi foretar denne oppdelingen her (les kapitel 3 i min MA-bok "Materialadministrasjon. Kapital- og produksjonsstyring"). ABC-analyser bygger på Paretos 80-20 regel (der 80 prosent av problemene skyldes 20 prosent eller færre av tallmaterialet/artiklene). Den vanligste inndeling har sin basis i hvilken kroneverdi artiklene representerer årlig, men andre faktorer kommer også inn i bildet:

Disse og mange, mange andre spesielle forhold vil påvirke vår klassifisering av artiklene - og kan bevirke at en artikkel som kronemessig er en C-artikkel blir omgjort til en B- eller C-artikkel.

Kostnader
Vi har fokusert på behovet for de forskjellige artiklenes tilstedeværelse ved brukertidspunktet. Men vi bør ikke glemme kostnadssiden ved lagerhold.

En hovedfaktor i eiekostnadene er den plassen lagringen legger beslag på. Plassen som de enkelte artiklene okkuperer kunne brukes på en bedre måte, til produksjon, eller leies bort. Vi har også en mulighet til å selge akkumulert ledig plass. Regnskapsavdelingen kan gi oss verdien av arealet. Vi kan vurdere kostnaden for plassen en artikkel okkuperer mot forbruket av artikkelen over et år. Dersom lagerplassen koster mer enn det årlige forbruket, bør vi prøve å få leverandøren til å lagre artikkelen og styre den. Vel, slik kan vi også finne kandidater til vurdering for hvor det ligger an til å eliminere lageret og tenke nytt.

Verktøy for å redusere beholdninger
Ved å forstå hvorfor i har lagerbeholdninger vil det være mulig for bedriftene å senke nivået uten å skade bedriften. Det er imidlertid grep man kan gjøre som monner mer enn andre og som dertil er ganske ufarlige for bedriften - fordi de gir positive ringvirkninger.

I min MA-bok, i kapittel 1, beskrives hvordan det å senke seriestørrelsen påvirker bedriftens konkurranseevne. Fra dette utsagnet fremgår det at det å øke seriestørrelsene i bedriften ikke fremstår som videre fornuftig.

Mange bedrifter har en tendens til å tro at lange serier gir lave kostnader - storskala produksjon (ikke det samme som kontinuerlig produksjon). Disse bedriftene har gjerne regnet på "stykkostnader" uten å ta med hvilke følger lange serier medfører.

Har du en slik situasjon i egen bedrift, kan jeg anbefale at du benytter Du-Pont modellen (finnes i min MA-bok, kapittel 9). Denne modellen viser også hvordan enhver i bedriften kan vurdere en ide, der lager, produksjon og salg/kundeservice er involvert, og finne ut om den gir positivt utslag for bedriften.

Den samme modellen kan anvendes av styret for å finne ut hvorfor resultatet ble som det ble - var det svikt i salget, høye kostnader, feil ressursutnyttelse, feil finansiering eller hvilken kombinasjon.

Et annet knep for å starte en reduksjon i beholdningsmengden er at ledelsen uttrykker at de fokuserer på området. De kan bevirke at bedriften starter å måle f.eks. omløpshastigheten på beholdningene.

Ønsker bedriften å bli en ener blant sine konkurrenter bør den se på beholdninger som roten til alt ondt, betrakte sine beholdninger som sløsing med ressurser og studere JIT-filosofien (kfr. min bok "Just-in-time. Kundeorientert materialadministrasjon").

Det er en takknemlig oppgave å arbeide med beholdningsreduksjoner når man forstår hvorfor de eksisterer - du må arbeide med årsakene for beholdningene for å eliminere lagrene.