Fortjeneste er ikke nr. 1

En av de helligste holdninger i den vestlige verden har vært at: "Business er å skape fortjeneste." Nyere historie er imidlertid spekket med forretninger som har forsvunnet gjennom å fokusere på fortjenesten alene.

JIT-filosofien setter kunden i fokus og betrakter fortjeneste som et resultat av å tilfredsstille kundens behov. Ved ettertanke ser vi at dette er et tryggere fundament for bedriftens fremtid. Men for en bedrift som ønsker å legge om fra fortjenestemargin-kulturen til JIT-drift er det noen skjær i sjøen.

I USA er det gjort flere undersøkelser om hvilke utgangspunkter og målsettinger som har gitt største suksess i gjennomføringsfasen og resultater. En undersøkelse der 802 bedrifter deltok aktivt ble 281 definert som anvendere av JIT. Gjennom spørreskjemaer og besøk ønsket man å besvare spørsmålene:

  1. Hva er hovedårsaken til at bedriften tok i bruk JIT-filosofien - og er det en sammenheng mellom denne årsaken og nivået på den suksess som oppnås?
  2. Hvilken effekt har startfremgangsmåten for resultatet?

Undersøkelsen ble foretatt av Departement of Business Administration & Decision Sciences, James Madison University, Harrisonburg, VA., i samarbeid med APICS - The Educational Society for Resource Management. 

Årsaker og resultater ved innføring av JIT.

I undersøkelsen ble nivåene for suksess bedømt ut fra 10 responskategorier og ordnet i en "Likert scale" - der 1-4 oppnådde kategorier fikk betegnelsen lav suksess, 5-7 gav middels suksess og 8-10 betyr høyt suksessnivå.

Tabell 1 viser hvilke årsaker som lå til grunn for at man startet med innføring av JIT-filosofien. Årsakene er ordnet i den rekkefølge bedriftene med høyt suksessnivå hadde rangert sine grunner for å starte med JIT.

Tabell 1. Rangering av årsaker til JIT-innføring.

Nivå for suksess med JIT.

Årsaker til at JIT innføres Lavt Middels Høyt
Redusere ledetider 4 3 1
Redusere varer i arbeid 1 2 2
Øke turnover av beholdninger 6 5 3
Redusere råmateriallager 3 4 4
Forbedre kvaliteten 8 6 5
Andre årsaker* 7 1 6
Redusere ferdigvarelageret 5 7 7
Redusere behovet for produksjonsareale 10 10 8
Større fleksibilitet ved endring av produktmiks 11 8 9
Øke produktiviteten 9 11 10
Redusere skrap 14 12 11
Global konkurranse 12 13 12
Øke utnyttelsen av arbeidskraften 15 15 13
Kundene krever det 2 9 14
Øke utnyttelsen av maskiner og utstyr 17 17 15
Konkurrentene anvender JIT 13 16 16
Press for å bygge gode relasjoner til leverandørene 18 14 17
Et nytt gimmik for å løse problemer 16 18 18

* Årsaker listet under andre er:

Resultatene viste at alle bedriftene vektla følgende kriterier betydning for å innføre JIT-filosofien:

Blant de bedriftene som meldte om lavt suksessnivå, hadde nesten alle oppgitt, som nummer to årsak, at kundene ønsket at de skulle ta i bruk JIT. Mens de bedriftene som hadde det høyeste suksessnivået meldte at de innførte JIT fordi de selv følte behovet for JIT-filosofien.

Undersøkelsen konkluderer på første punktet med at en bedrift selv bør se behovet og være motivert innenfra for at resultatet skal forventes å kunne bli bra. 

Hvilken effekt har starten for JIT-suksessen?

Mange bedrifter har startet med JIT og deres erfaringer kan hjelpe andre til å unngå noen blindspor og gi hurtigere og større uttellinger for JIT-innføringen. Undersøkelsen viste at av de 281 bedriftene lå suksessnivået på 6.05 i snitt - på en skala fra 1 til 10.

Stor suksess hadde 76 bedrifter, mens 147 hadde hatt middels uttelling og 58 mindre suksess. Alle hadde hatt store forbedringer i driften, mens de 76 hadde kvantumsforbedringer på hovedområdene.

I tabell 2 vises, i prosent, hvilket "første steg" bedriftene hadde åpnet sitt JIT-engasjement med.

Tabell 2. Den relative hyppigheten av starttiltak i JIT-innføringen.

Nivå av suksess med JIT.

Første steg Lavt Middels Høyt
Oppnå toppledelsens engasjement i JIT 22,4 25,2 30,6
JIT introdusert av konsulent 5,2 8,2 13,9
Redusere leverandørenes partistørrelser 10,3 10,2 9,7
Redusere partistørrelsene i produksjonen 20,7 8,2 6,9
Sertifisering av leverandører for kvalitet 1,7 7,5 6,9
Oppnevne en JIT champion 5,2 3,4 5,6
Redusere omstillingstider 1,7 4,8 4,2
Krysstrening av personalet 0,0 0,0 4,2
Endre produksjonens layout 5,2 4,8 2,8
Toppledelsen trener personalet i JIT 0,0 1,4 2,8
Oppnevne et JIT-team 1,7 5,4 2,8
Redusere leverandørenes ledetider 1,7 3,4 1,4
Gi personalet autoritet til å stoppe produksjonen 1,7 2,0 1,4
Formalisere forebyggende vedlikehold 3,4 0,0 1,4
Starte et JIT-pilot program 5,2 1,4 1,4
Formalisere forslagssystem 0,0 0,7 0,0
Innføre forslag om meritter 0,0 0,7 0,0
Anvende eneleverandører 3,4 2,7 0,0
Bruke kvalitetsirkler 1,7 1,4 0,0

Det fremgår av tabell 2 at den største kategorien på alle suksessnivåene først sikret seg toppledelsens deltakelse og backing av JIT-innføringen. Interessant er det å merke seg at i hele 14 % av bedriftene, de med størst suksess, ble JIT-introdusert av konsulenter, mens i nivåene under henholdsvis 8 % og 5 %. Det antas i undersøkelsen at bedrifter som engasjerer konsulenter satser betydelige resurser og i stor grad offentliggjør bedriftens JIT-engasjement. Krysstrening av ansatte er et typisk suksesskriterium - idet alle som gjennomførte krysstrening endte opp i gruppen med størst suksess. Der toppledelsen som første steg gjennomførte trening av de andre ansatte kom alle bedriftene også ut med sterke resultater. Et varsko er at 20.7 % av bedriftene på det laveste suksessnivået hadde startet med å redusere seriestørrelsene, mot 8 % og 7 % på de andre suksessnivåene. Vi kan her anta at uten den nødvendige koordinering, deltakelse fra toppledelsen og tilhørende opplæring og trening av alle de ansatte vil en kutt i seriestørrelsene forårsake problemer med eksempelvis omstillinger i produksjonen.

Så, hvordan kan en leder forsikre seg om at JIT-innføringen blir vellykket? Undersøkelsen viser at de bakenforliggende årsakene til at man starter med JIT er av betydning for resultatet. Undersøkelsen viser dessuten at hvordan man starter med JIT også vil ha en innvirkning på det forventede resultatet. 

Oppsummering.

  1. Grunnene for å forbedre bedriften bør komme innenfra og ikke ved ytre press - der motiveringen kan bli svakere og man ikke får ro til å gjøre tingene riktig. Dette innebærer at bedrifter som setter seg inn i hva JIT er og forstår prinsippene i JIT, vil ha større suksess med gjennomføringen.
  2. Hos de bedrifter som hadde stor suksess hadde langt flere sikret seg at toppledelsen sto bak innføringen av JIT.
  3. For å sikre at innføringen av JIT blir en suksess, må det være knyttet opplæring og trening i JIT før gjennomføringen tar til.
  4. Et større antall av bedrifter med stor suksess med JIT, hadde investert i en konsulent for å introdusere JIT.

Undersøkelser av denne art er interessante fordi de gir retningslinjer for de bedrifter som vurderer JIT-filosofien. Disse kan få et bedre begrep om hvilke forventninger de kan ha som følge av de tiltak de ønsker å satse på med JIT som virkemiddel. Ikke minst skulle jeg tro at ledelsen vil finne det nyttig i avgjørelsesprosessen for å innføre JIT-filosofien - med suksess.